Brev og hilsner fra valper/med familier
Amathea
Velkommen til hjemmesiden vår
Kjære Jorunn og Frode.
 
Jeg sørger fremdeles over Bolle min og ønsker at dere skal vite hvilken vakker engel hun var.
 
 
Vi hadde ønsket oss en bulldog lenge. Egentlig mest Trond, men jeg var etter hvert blitt overtalt til å bli eier av denne rasen.
Vi brukte litt tid på å lese og forhøre oss rundt omkring. Vi har hatt hunder alltid og mente at vi stilte alle de rette spørsmålene og at vi var rimelig godt forberedt på sofasliteren vi skulle få i hus.
 
Lykke viste seg og det sto en annonse på finn.no. Jeg ringte, og etter en to timers tid i tlf hadde jeg plutselig fått anledning til å bli Bulldog eier. Dato for besøk og evt. henting var satt.
Vi tok med oss campingvogn og reiste til Bø med hele familien.
 
Endelig skulle jeg få se og lukte på valpen vår (valpelukt er ungdomskilde).
Vi hentet Bolle på Campingen til Jorunn og Frode. Jorunn tok Bolle min opp av valpekasse og satt henne på fanget mitt.
Hun var stor og skrukkete og himmelsk bedårende......
 
På turen hjem sov hun i fanget mitt, jeg var lykkelig.
 
Som valp var Bolle ganske slitsom til tider og drev med rampestreker stort sett hele tiden.
Hun dro tapet av veggene, spiste en av hvert sko par og ville aldrig sove.
Trond ville reklamere på henne da han mente at bulldoger bare skulle ligge under stuebordet i ro.:)
Jeg prøvde å få trøst av Jorunn, som bare lo og sa "tyypisk bulldog, Ha-ha-ha"...
 
Bolle var med meg alltid, på jobben i stallen og i fritiden.
Hun var litt redd hestene og gikk aldrig rundt et hjørne på stallen uten at jeg hadde klarert det først.
Hvis jeg gikk rundt hjørne og hun ikke så meg, så bjeffet hun til jeg kom og sjekket at det var trygt slik at hun kunne følge etter:)
 
Etter hvert ble hun heldigvis voksen. Hun hadde fremdeles mange rare nykker. En handle pose som ble satt på gulvet skulle vekk umiddelbart, en liten steinvarde på den faste turstien vår var plutselig veltet, stor omvei i en uke.....
Hun likte dårlig å kjøre bil og det tok alltid minst fem minutter å få overtalt henne til ta på halsbånd hvis det regnet.
 
Å beskrive hva denne hunden betyr for meg er vanskelig. Jeg kan kjenne hvordan det var å ta en stjålen pause på jobb, sette meg på huk hvor hun uten å tenke seg om kom inn i fanget,stakk snuten i halsgropen min og virkelig koste. Lukten..... følelsen......
Slåss kampene på gulvet hvor vi begge tilslutt var like hårete. Lykke....
Hun visste nøyaktig hvordan jeg hadde det og hun visste alltid hva hun skulle gjøre med det....
 
Hun visste også hvordan hun kunne utrykke sine følelser og behov. Hvis vi så på film og hun kjedet seg, kastet hun ballen sin høyt opp i luften foran tv.
En gang tisset hun på gulvet (lenge etter hun var stueren) mens hun så meg i øynene. Dagen etter kunne vetrinæren bekrefte urinveis infeksjon.
For en hund......
 
Bolle likte å være på camping.
Siste campingturen hennes var kjempe fin. Nydelig vær og ikke for varmt. Hun hadde også fått låne en bulldog kompis (Leopold) og hun var veldig tilfreds, det syntes lang vei.
Siste dagen var hun veldig rolig. Hun ville inn i vogna for å sove, det var ikke helt vanlig for hun likte best å tusle rundt bena mine. Jeg slapp henne inn og sa sov godt.
Etter en times tid ville jeg bare sjekke henne, jeg hadde en dårlig magefølelse. 
I vognen hadde hun lagt seg i buret sitt. Hun våknet aldrig mer.....
 
Vi dro hjem og la henne midt på stuegulvet. Vi er mange som elsker denne hunden og alle ville ligge litt ved hennes side. Særlig var det tungt for vår 4 år gamle Lise. Vi fant tepper og pute til henne og strøk den myke gode pelsen for siste gang.
Hun var så fin og det var vanskelig å fatte at hun nå var dø.
 
Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på henne, jeg ler og griner. Jeg drømmer fremdeles om henne om natten. Gode drømmer og vanskelige morninger. Jeg har hatt hund før, Bolle var ingen hund, hun var en engel.
 
Bolle er verdt sin vekt i diamanter......
 
Tusen takk Jorunn og Frode. For at dere slipper disse herlige hundene ut til familier som trenger en spesiell hverdag.
 
 
 
They say memories are golden,
well maybe that is true.
I never wanted memories,
I only wanted you.
A million times I needed you,
a million times I cried.
If love alone could have saved you,
you never would have died.
In life I loved you dearly,
in death I love you still.
In my heart you hold a place,
that no one could ever fill.
If tears could build a stairway,
and heartache make a lane,
I`d walk the path to heaven
and bring you back again....

 
  Hege
 
 
 
 

Jule brev fra Nøtterøy
Dette herlige jule bildet fikk vi fra Albertine, Henriette, Merethe & Stig og Jofro-Bulls Lady Leah, julen 08
Lady Leah er født 16.09.2008 

Julekort fra Asker
Koselig Julekort fra Rebecca, Sebastian, Elin & Bård og Jofro-Bulls Drott Samson (født 15.01.2001)

En liten Jule hilsen fra D-kullet
Dette innlegget sto i Bulletinen til jul i 2001.
Den 7 valpen, i kullet, bodde i nord Norge.

En liten julehilsen til alle, fra Jofro-Bulls valpekjøpere i 2001

Det nærmer seg jul og våre firbente venner nærmer seg ett år. Vi ønsker med dette å benytte anledningen til å skrive noen ord om hvordan det er å bli eier av en bulldog, og hvordan det er å møte en oppdretter av denne rasen. Noen av oss har hatt hund tidligere og for noen er dette debuten som hundeeier. Selv om man har erfaring fra tidligere eller ikke, så er vi nok alle enige om at det å ha bulldog ikke er som å ha hvilken som helst hund. I det første møte med oppdretter forstår man at dette er noe utenom det vanlige.
Beskrivelsen av rasen og gemytt forteller at det er en spesiell hund du får, uansett hvilken valp i kullet du velger og uavhengig av hvilken oppdretter du får valp fra. Bulldoggen, med alle sine lyder, humør, stahet og flotteste kamerat. Når du får en liten klump på 4 kilo i armene og som ser opp på deg med underbitt og rynker i ansiktet, så kan man bare bli forelsket.
Men disse 4 kiloene blir fort mange, rynkene ferre (i alle fall på kroppen). Våre bulldogger selv er imidlertid av den oppfatning at de er små, nette og veier ikke mere enn 2 kilo. Når denne kolossen så kommer i fullt firsprang mot sin eier, full av glede og lekenhet, er ofte avstanden kortere og bremselengden lengre enn hunden hadde tatt høyde for. Svingen blir litt amputert og kroppen treffer eier i knehøyde som raskt, og uten forvarsel, ser verden en halv meter lavere enn normalt. En annen ting som de fleste av oss er blitt advart mot, men ikke tatt på alvor, er at god nattesøvn blir et relativt begrep. Som ny valpe eier er det da helt naturlig at valpen sover på samme rom som oss, eller i sengen sammen med oss.  DETTE BLIR DET FORT SLUTT PÅ !!!!!!!!
Er du en person som trives med god plass i sengen og nattens stillhet, og du har problemer med å bruke ørepropper, da flytter valpen forholdsvis raskt ut av sengen og ut av rommet,  oftest helt til andre enden av huset.
Volumknappen på TV-apparatet har også en tendens til å stå på ett noe høyere nivå enn den gjorde før valpen kom i hus. Men som de glade hundeeiere vi er, ser vi alle det sjarmerende med dette. Vi som har vært så heldig å komme igjennom nåløyet for å bli nye eiere av en bulldog, har også satt stor pris på den oppfølging som er gitt av vår oppdretter. Vi kom i store skarer med unger og venner for å se og bli kjent med valpen vår hver uke fra de var nyfødt. Det ble servert kaffe og gode historier til alle, mens far i den nye familien oftest var den som lå mer på gulvet enn han satt i sofaen.
Dagen for avhenting kom ikke fort nok for oss, men kontakten med opphavet opphørte ikke, den ble egentlig mer hyppig. Hadde vi spørsmål, var det bare å ta en telefon til alle døgnets tider, det var alltid hjelp å få. Ville man bare snakke litt om de siste dagers små hendelser og fremskritt, for eksempel renslighetstrening, var engasjementet like stort som ved de store begivenheter. Seks familier med valp fra dette kullet, med oppdretter i spissen, har etter hvert blitt godt kjent med hverandre. Vi har felles glede i hundene. Vi har vært på flere utstillinger sammen og hatt noen treff utenom dette også. Hundene koser seg og vi kan utveksle erfaringer, komme med tips og le av alle de utrolige episodene som man ikke kommer unna med en bulldog.
Vi ønsker alle å takke Jorunn og Frode for en utrolig tålmodighet og gjestfrihet, og en flott oppfølging i hele dette året. Men dere må nok innstille dere på at dere ikke er kvitt oss enda, det blir nok flere telefoner og mer besøk i 2002 også.

Vi ønsker også å hilse til alle andre medlemmer i bulldog klubben og ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år. 

Hjertelig hilsen 
Rasmus, Oblix, Hedda, Bulle, Samson og Valborg, med sine eiere og familie 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE